Zonisamid, som også kan være kjent under merkenavnet Zonegran, er et antikonvulsivt legemiddel som kan brukes hos noen katter som opplever anfallsforstyrrelser. I denne artikkelen vil du lære hvordan zonisamid virker, hvilke situasjoner det kan brukes i, bivirkninger å se etter hos katter og noen vanlige spørsmål.
Oversikt over zonisamid for katter
Medisintype: Antikonvulsiv Form: Oral kapsel Resept påkrevd?: Ja FDA-godkjent?: Nei Merkenavn: Zonegran Vanlige navn: Zonisamid Tilgjengelige doser: Orale kapsler i 25 mg, 50 mg og 100 mg størrelse. Utløpsområde: Produktene bør brukes før utløpet på pakken. Kapsler bør oppbevares ved 76 grader F (25 grader C). Kvoter mellom 59-86 grader F (15-30 grader C).
Om Zonisamid hos katter
Zonisamid er et anti-anfallsmedisin som brukes i veterinærmedisin for katter i en rekke tilfeller der en anfallsforstyrrelse av noe slag er tilstede.
EN anfall oppstår når en plutselig utladning av elektriske signaler oppstår i hjernen som fører til ufrivillig aktivitet av kroppen, eller beslag.
Pasienter som opplever et anfall mister ofte bevisstheten og kroppen kan da vise muskelspasmer, kramper, eller et kjæledyr kan bli helt stivt med stive muskler. Sikling, vannlating og avføring kan også forekomme.
Anfall kan oppstå av en rekke årsaker. Nærværet av hjernesvulster og inflammatoriske lesjoner i hjernen kan være ett sett med årsaker hvor noe strukturelt unormalt er tilstede. Kjæledyr kan også utvikle anfall fra visse underliggende medisinske lidelser som lever- og nyresykdom, toksininntak, eller hvis diabetiker kattens blodsukker går for lavt.
Men anfall kan også oppstå sekundært til en tilstand kjent som idiopatisk epilepsi. Med epilepsi , oppstår den nevrologiske overspenningen som fører til et anfall, men det er ingen kjent årsak. Kjæledyr med epilepsi har ofte normale MR-skanninger (magnetisk resonanstomografi) av hjernen.
Som et antikonvulsivt medikament bidrar zonisamid til å redusere sjansen for at et anfall oppstår og redusere anfallsfrekvensen ved å redusere den unormale elektriske aktiviteten som fører til anfallsepisoder. Det finnes flere typer anti-anfallsmedisiner tilgjengelig, som hver fungerer på en annen måte og noen er mer effektive i noen tilfeller enn andre.
Hva gjør Zonisamid for katter?
Zonisamids virkningsmekanisme er ikke spesifikt kjent. Imidlertid antas det at det virker på natrium- og kalsiumkanaler som kan bidra til å stabilisere nerveceller og undertrykke dominoeffekten av elektrisk aktivitet som fører til et anfall.
Zonisamid påvirker også visse nevrotransmittere i hjernen, nemlig støtter serotonin og dopamin (humør- og gledeshormoner), men påvirker ikke GABA (beroligende hormon). Zonisamid kan også påstås bidra til å fjerne skader som forårsaker frie radikaler i hjernen.
Zonisamid har blitt studert mye mer hos hunder enn hos katter, og det er vanligvis ikke tenkt på som et førstevalgs antikonvulsivt middel for kattunger. Mer vanlige førstelinjevalg kan inkludere fenobarbital eller levetiracetam (Keppra).
kattehalsbånd gps
Oftere kan zonisamid bli vendt til når et førstelinjes antikonvulsivt middel ikke er tilstrekkelig kontrollerende anfall, eller hvis en katt opplever uakseptable bivirkninger av et annet antikonvulsivt middel, noe som fører til å utforske andre medisinvalg.
Selv om det ikke har vært mye forskning på bruk av zonisamid hos katter som et enkelt antikonvulsivt valg, eller monoterapi, har det absolutt vært anekdotiske rapporter fra individuelle tilfeller der en katt har klart seg bra med det.
Zonisamid har også en tendens til å være et relativt billig medikament når det doseres for en katt, noe som også kan fremheve det som et gunstig valg i noen tilfeller.
Zonisamid doseres vanligvis bare én gang daglig hos katter, noe som kan være et mer gunstig alternativ sammenlignet med fenobarbital, som krever dosering hver 12. time, eller Keppra, som oftest krever dosering hver åttende time.
Bivirkninger av Zonisamid for katter
Det kan være høyere risiko for bivirkninger med zonisamid for katter.
I en studie opplevde omtrent 50 % av kattene som ble behandlet med zonisamid bivirkninger, som oftest inkluderte tap av appetitt, diaré , oppkast , balanseproblemer når du går (ataksi), og sedasjon/døsighet (somnolens).
I en annen gjennomgang av kasusrapporter så et flertall av kattene ikke ut til å ha bivirkninger på zonisamid. Effekten eller fordelene med medisinen samt sikkerhetsprofilen som enslig behandling ble imidlertid ansett som svak.
Zonisamid anses å være et teratogent, noe som betyr at det kan føre til fødselsskader hvis det brukes hos gravide pasienter. Dette er ikke dokumentert spesifikt hos katter, men har vist seg å være tilfelle hos mus, rotter, hunder og mennesker.
Av denne grunn anbefales det å gi enhver oral zonisamidmedisin til katten din ved å bruke engangshansker.
Fordi zonisamid i stor grad metaboliseres av leveren og skilles ut av nyrene, bør det brukes med forsiktighet hos kjæledyr som har noen tidligere lever- eller nyresykdom.
Hvis du noen gang er bekymret for at kattungen din kan ha utviklet bivirkninger mens du bruker zonisamid, eller hvis det er mistanke om en overdose, kontakt veterinæren, ASPCA Animal Poison Control Center (1-888-426-4435), eller Pet Poison Hjelpelinje (1-855-764-7661) umiddelbart for ytterligere råd.
Zonisamid for katter Dosering
ingen halekattraser
Doseringen av zonisamid til katter har stor variasjon. En veterinær kan gjøre dosejusteringer avhengig av om den brukes alene eller sammen med en annen medisin. Det kan også startes med en lavere dose for å observere hvordan en kattunge tåler det før du øker dosen ytterligere.
På grunn av disse variasjonene og forholdsreglene, er det best for en behandlende veterinær å bestemme riktig oral administreringsdose for zonisamid til katter, og av disse grunnene gis ikke en spesifikk dose.
Det er nyttig å merke seg at i motsetning til hos hunder, hvor zonisamid vanligvis doseres hver 12. time, doseres zonisamid til katter vanligvis bare én gang daglig.
Selv om bivirkninger absolutt er mulig med zonisamid, er det viktig å ikke stoppe medisinen brått, spesielt hvis katten din har vært på den over lengre tid. Snakk alltid med veterinæren din først.
Bråstopp av antikonvulsiv medisin kan føre til rebound-anfall.
Zonisamid har neppe noen legemiddelinteraksjoner med andre vanlig foreskrevne medisiner. Men mest bemerkelsesverdig kan doseringen trenge justering hvis en kattunge også er på fenobarbital for anfall.
Konklusjon
Zonisamid er et medikament som vanligvis brukes for å hjelpe til med å behandle anfallslidelser hos kjæledyr. Hos katter kan det betraktes mer som en reserve- eller tilleggsbehandling for anfall versus et primært førstelinjevalg.
Risikoen for bivirkninger kan være høyere hos katter, og derfor kan en katts toleranse for medisinen være en viktig faktor for å avgjøre om den skal brukes som behandlingsvalg eller ikke.
Ansvarsfraskrivelse for legemiddeldosering: Vi er kun i stand til å gi doser for medisiner som er FDA-godkjent for bruk på katter og kun som retningslinjene for etiketten tilsier. For medisiner som brukes off-label kan vi bare gi retningslinjer og sikkerhetsinformasjon for bruk. Sikker og passende dosering for off-label medisiner kan bare bestemmes av en primær veterinær.
Vi oppfordrer deg til å samarbeide med veterinæren din for å finne ut om en bestemt medisin er passende for katten din. Å endre eller justere en dose for katten din på egen hånd uten å konsultere en veterinær kan medføre risiko. Vi oppfordrer ikke til bruk av medisiner foreskrevet for menneskelig bruk hos kjæledyr uten først å konsultere en primær veterinær.
ofte stilte spørsmål
Er zonisamid trygt for katter?
Alle medisiner kan bære med seg en risiko for bivirkninger, selv om zonisamid kan ha en høyere rate hos kattunger. I følge en studie opplevde omtrent 50 % av kattene uønskede effekter, inkludert dårlig appetitt, oppkast, diaré og døsighet. Zonisamid er kanskje heller ikke et tilrådelig valg hos katter med allerede eksisterende lever- eller nyresykdom.
Hos katter uten eksisterende lever- eller nyresykdom som ser ut til å tolerere medisinen godt, kan det ellers betraktes som en trygg medisin å fortsette, spesielt hvis det hjelper å håndtere en anfallsforstyrrelse.
Hvor lang tid tar det før zonisamid virker hos katter?
Hos katter har zonisamid en virkning på omtrent fire timer. Som mange antikonvulsive medisiner, kan det være nødvendig med en viss tidsperiode med doser for å nå en stabil tilstand der medikamentnivåene er konsekvent høye nok til å forhindre anfall.
Hver gang en pasient aktivt får krampetrekninger i mer enn tre minutter, bør øyeblikkelig veterinærhjelp søkes. Prøv heller aldri å gi en krampestillende medisin oralt mens et kjæledyr aktivt griper, da dette i stor grad øker risikoen for en bittskade på personen som prøver å gi medisinen, det er usannsynlig at pasienten svelger det ordentlig og kan gi en kvelningsfare.
Hva er bivirkningene av zonisamid?
Zonisamid kan ha flere bivirkninger, inkludert nedsatt appetitt, oppkast, diaré, balanseproblemer når du går (som kalles ataksi) og somnolens (overdreven døsighet).
I noen studier har disse effektene blitt sett hos ca. 50 % av kattene, mens i andre studier har prosentandelen vist seg å være lavere.
Hvilken type anfall behandler zonisamid?
Zonisamid brukes oftest til kjæledyr som tilleggsbehandling for behandling av epilepsi. Epileptiske anfall er anfall som oppstår fra en overspenning av elektrisk aktivitet i hjernen. Ved idiopatisk epilepsi er det ingen kjent årsak, men noen ganger kan eksterne triggere, som stress eller høye lyder, være tilkoblet.
hvor mye koster hårløs katt
Anfall kan også være forårsaket av en lesjon i hjernen, som en svulst eller inflammatorisk masse. Et tidligere traume som førte til skade på hjernevev kan også bidra til en anfallsforstyrrelse.
Som alle antikonvulsiva, kan zonisamid brukes i alle disse tilfellene der anfall oppstår, som en måte å redusere sannsynligheten for å oppstå ved å dempe den elektriske overaktiviteten i hjernen ved hjelp av forskjellige mekanismer.
Imidlertid har forskjellige antikonvulsiva forskjellige virkningsmekanismer og ulik grad av effekt. Mens zonisamid kan brukes i tilfelle av enhver anfallsforstyrrelse, brukes det oftest hos katter som et tillegg eller sekundært valg for å hjelpe med anfallskontroll.